I dagens globale klimakamp fungerer informasjon ikke bare som et verktøy for opplysning, men også som et våpen for å undergrave samfunnets evne til å handle effektivt. Ifølge World Risk Report 2025 er desinformasjon og misinformasjon nå blant de tre mest alvorlige globale risikoene, på linje med geopolitisk uro og klimakrisen. Kombinerer du disse så får du dynamitt!

Samtidig ser vi en endring i hvilken type desinformasjon om klima som blir spredd. En ny studie viser at "strategisk skepsis har tatt over fra klimafornektelse", og at desinformasjon er en bevisst strategi for å svekke tilliten til vitenskap, myndigheter og nødvendige klimatiltak. Russiske nettverk som EcoBoost brukt hundrevis av automatiserte kontoer på sosiale medier for å skape støy og splid i europeiske klimadebatter. Disse kontoene sprer motstridende budskap – ikke for å overbevise om én sannhet, men for å fremprovosere konflikt og tvil om hva som er riktig klimapolitikk.  Ved å fremstille klimatiltak som skadelige, mislykkede eller elitistiske, kan man redusere samlet støtte for klimaavtaler og energipolitikk. Dette kan igjen føre til å forsinke omstillingen vekk fra fossil energi, som vil føre til endringer i økonomiske og geopolitisk maktposisjoner. Både statsaktører, kommersielle interesser, enkeltindivider, og nettverk av bots bidrar bevisst til en bredere spredning av klimarelaterte usannheter. Desinformasjon  forsinker både nødvendige tiltak og bidrar til mistillit til vitenskapelig konsensus, noe som i praksis gjør klimakrisen enda vanskeligere å løse. Kampen mot desinformasjon er dermed en viktig del av selve klimakampen.

Medvirkende:

Klaus Bruhn Jensen

Professor ved Københavns Universitet og leder for International Panel on the Information Environment

Sveinung Rotevatn

Daglig leder i Miljøstiftelsen Bellona, og tidligere klima- og miljøminister